Oppsummering
Innlasting ca. 60 sek.
Delvis særeie
Særeie på eiendom
Har dere særeie på eiendom?
Gi eiendommen en betegnelse:
Hva er eiendommens verdi?
Omfatter særeiet hele eiendommen?
Hvilke særeiebrøker har hver av dere i eiendommen?
Hustruen:
Ektemannen:
Har dere gjeld som er pådratt til å kjøpe eller påkoste denne eiendommen som er særeie?
Har dere særeie i ytterligere eiendom?
Gi eiendommen en betegnelse:
Hva er eiendommens verdi?
Omfatter særeiet hele eiendommen?
Hvem av dere har
særeie i eiendommen?
Hvilke særeiebrøker har hver av dere i eiendommen?
Hustruen:
Ektemannen:
Har dere gjeld som er pådratt til å kjøpe eller påkoste denne eiendommen som er særeie?
Hva er størrelsen på gjelden?
Særeie på bankkonto
Har dere særeie på bankkonto?
Hvem av dere har særeie på bankkonto?
Hva er saldo på hustruens bankkonto/bankkonti som er særeie?
Hva er saldo på ektemannens bankkonto/bankkonti som er særeie?
Hvem av dere har gjeld som er pådratt til å låne penger som er på bankkonto/bankkonti som er særeie?
Beløpssæreie
Hvem av dere har beløpssæreie?
Hva er størrelsen på hustruens beløpssæreie?
Hva er størrelsen på ektemannens beløpssæreie?
Informasjon: Hvis dere har beløpssæreie holdes ikke formue som beløpssæreiet skal tas av utenfor, men føres opp under Formue senere. Eksempel: Hvis en av dere har beløpssæreie på kr 100.000, og vedkommende har kr 300.000 på sin sparekonto, føres det opp kr 300.000 under spørsmålet om hvor mye ektefellen har på sparekonto. Merk: Hvis beløpssæreiet er høyere enn det ektefellen har i total formue, legger Skilsmisseberegneren til grunn at beløpssæreiet er begrenset til verdien av denne ektefellens formue.
Annet særeie
Har dere særeie på noe annet?
Gi det som er særeie en betegnelse:
Hva er eiendelens verdi?
Omfatter særeiet hele eiendelen?
Hvilke særeiebrøker har hver av dere i eiendelen?
Hustruen:
Ektemannen:
Har dere gjeld som er pådratt til å kjøpe eller påkoste denne eiendelen som er særeie?
Har dere særeie på noe annet?
Gi det som er særeie en betegnelse:
Hva er eiendelens verdi?
Omfatter særeiet hele eiendelen?
Hvilke særeiebrøker har hver av dere i eiendelen?
Hustruen:
Ektemannen:
Har dere gjeld som er pådratt til å kjøpe eller påkoste denne eiendelen som er særeie?
Hva er størrelsen på gjelden?
> Kort om delvis særeie
Delvis særeie må være avtalt i en ektepakt eller være bestemt av gavegiver, for arv bestemt i testament, og innebærer at det er bestemt at visse eiendeler en ektefelle eier, eksempelvis bolig, ikke skal deles med andre ektefellen i en skilsmisse. Hvis du ikke har lest punkt 3 om særeie må det gjøres først.
Delvis særeie kan være avtalt mellom ektefeller i en ektepakt, eller være bestemt av noen andre (for arv i testament eller av noen som ga en gave) slik at ektefellene kan ha:
- delvis særeie for den ene
- delvis særeie for dem begge . . .
Les mer
> Hvilke eiendeler som er særeie
Hvilke eiendeler som er særeie beror på en tolkning av ektepakten - eller bestemmelse fastsatt av en gavegiver, eller en avdødd person i vedkommendes testament.
Der ektefellene har avtalt delvis særeie i en ektepakt, vil det i ektepakten ofte stå skrevet hvem av ektefellene som skal ha særeie i hva. Dersom Brønnøysundregisterets skjema for ektepakter er benyttet vil det som regel stå i feltet for en supplerende tekst. For eksempel kan det i ektepakten stå skrevet at «el-gitaren av merke Fender skal være ektemannens særeie». I en ektepakt kan det også være avtalt delvis særeie uten at den enkelte eiendelen direkte fremgår av teksten i ektepakten. For eksempel ved at ektemannens særeie er avtalt å omfatte «alle gitarer ektemannen til enhver tid er eier av».
> Hvor det er avtalt beløpssæreie
Det delvise særeiet kan være et såkalt beløpssæreie. Det kan for eksempel være avtalt mellom ektefellene i en ektepakt at «hustruen skal ha særeie på kr 200.000 i det hun til enhver tid har av innestående på bankkonto». En annen mulighet er at det er avtalt i en ektepakt at hustruens særeie omfatter verdier over eller under et bestemt beløp hvor da resten vil være såkalt felleseie, det vil si formue skal deles. For eksempel kan det være avtalt at hustruen skal ha særeie på sin formue opp til kr 1.000.000, hvor da det resterende er å regne som formue som skal deles.
> Hvor det er avtalt særeie beskrevet i brøker
Det delvise særeiet kan være beskrevet i brøker, såkalt brøkdelssæreie. Brøken kan for eksempel være knyttet til en enkelt eiendel. For eksempel kan ektefellene ha avtalt at 20% av en eiendom skal være den ene ektefellens særeie, slik at de resterende 80% av eiendommen er formue som skal deles, såkalt felleseiemidler. I ektepakten er det eksempelvis avtalt mellom ektefellene at «ektemannen skal ha 60% av hytta på Gol som sitt særeie». Det er fordi denne muligheten finnes at Skilsmisseberegneren spør om særeiet omfatter hele eiendommen, hvis særeie på eiendom er relevant, og tilsvarende spør om særeiet omfatter hele eiendelen, dersom særeie på noe annet er relevant.
> Om særeiets omfang sammenholdt med det som ikke er særeie
Når ektefeller ved ektepakt har avtalt delvis særeie vil skilsmisseoppgjøret bestå av eiendeler som er regulert av to ulike formuesordninger. De resterende eiendelene til hver av ektefellene er ikke omfattet av formuesordningen særeie. De resterende eiendelene er omfattet av formuesordningen felleseie. Det innebærer at verdien av de resterende eiendelene til hver av ektefellene skal deles med den andre ektefellen i skilsmisseoppgjøret, med unntak av skjevdelingskrav eller enkelte eiendeler som kan holdes utenfor.
Delvis særeie kan by på utfordringer. Det som ikke utgjør delvis særeie, er formue som skal deles, dvs. felleseiemidler. Lødrup/Sverdrup har skrevet slik om dette når det gjelder en ektefelles disposisjoner;
«Har ektefellene delvis særeie, kan etter hvert skje betydelige forskyvninger i forholdet mellom felleseiet og særeiet [...] Hvor midler som ellers skulle være gjenstand for deling (felleseiemidler som ikke er gjenstand for skjevdeling) er brukt til å forøke særeiet, er den andre ektefellen ved delingen gitt et vederlagskrav, el. § 63 [...] Dette er en viktig regel, fordi ektefellene ellers fritt kunne tømme felleseiet og bygge opp sitt særeie uten at den andre fikk kompensasjon for det.» (1)
Skilsmisseberegneren kan ikke beregne vederlagskrav. Vederlag kan også kreves i den situasjon hvor en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Hvis du lurer på om noen av dere har et vederlagskrav mot den andre, er det på generelt grunnlag tilrådelig å kontakte advokat.
(1) Lødrup, Peter og Tone Sverdrup. Familieretten. 8. utgave, Oslo: Peter Lødrup og Tone Sverdrup 2004, 2016, s. 225-226
> Avsluttende kommentarer til spørsmålene som stilles
Spørsmålene som stilles her er basert på noen typetilfeller av delvis særeie. Hvis du ikke finner et alternativ som passer for hvordan deres bestemmelse om særeie skal forstås, ikke bruk et alternativ som «nesten» passer.
Merk: Skilsmisseberegneren passer ikke om dere har avtalt fullt særeie for begge ektefeller, og kan da ikke anvendes. Skilsmisseberegneren passer heller ikke om dere har avtalt fullt særeie for kun den ene av dere, mens den andre ikke har særeie på noe.