Hvis ektefellene sammen er ansvarlig for et lån, gjør henholdsvis hustruen og ektemannen fradrag for den brøken – eller prosenten – av gjelden som hver av dem er ansvarlig for seg imellom i hver sin formue verdimessig før delingen.

 

Hvor begge ektefeller bare har formue, og ingen av ektefellene har særeie eller skjevdelingskrav, kan hver av dem i sin formue verdimessig fullt ut gjøre fradrag for den gjelden vedkommende ektefelle har før delingen.

 

Det er en sammenheng mellom fradrag for gjeld og eventuelt særeie eller skjevdelingskrav. Hvis en ektefelle har særeie eller skjevdelingskrav er det ikke bestandig all ektefellens gjeld kan trekkes fra i ektefellens formue verdimessig før det deles med andre ektefellen. Begrunnelsen for at det finnes slike regler i ekteskapsloven er at en ektefelle ikke skal kunne redusere sin formue verdimessig – som skal deles med den andre ektefellen – gjennom å gjøre fradrag for gjeld som har økt verdien til midler som ikke deles med den andre.

 

Hva gjelden knytter seg til har betydning. Hvis en ektefelles gjeld er knyttet til eiendeler med særeie, eller refererer seg til påkostning i tilknytning til skjevdeling, kan ikke ektefellen gjøre fradrag for denne gjelden i ektefellens formue verdimessig med mindre den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det samme gjelder gjeld som en ektefelle har opptatt til å kjøpe eller påkoste rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere, samt andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Det henger sammen med reglene om at noen eiendeler kan holdes utenfor, som er behandlet i punkt 5.

 

Tilsvarende er det for gjeld som en ektefelle har opptatt ved utilbørlig adferd i forhold til den andre ektefellen, noe Skilsmisseberegneren ikke kan vurdere.

 

En ektefelle kan videre kreve vederlag når den andre ektefellen på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget – for eksempel gjennom stifting av gjeld – noe Skilsmisseberegneren heller ikke kan vurdere. Begge deler beror på en forholdsvis høy grad av skjønn.

 

Om du har spørsmål om fradrag for gjeld, herunder om denne er opptatt ved utilbørlig adferd i forhold til den andre ektefellen, er det på generelt grunnlag tilrådelig å ta kontakt med advokat. For gjeld som ikke knytter seg til kjøp eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som skjevdeles, gjøres gjeldsfradraget i ektefellens formue for en såkalt forholdsmessig del. For det første: Et eksempel på slik gjeld er restskatt som en av ektefellene har fra året før hvor det ble trukket for lite i forskuddsskatt av ektefellens lønn. Restskatten her knytter seg verken til kjøp eller påkostninger av noe som helst. For det andre: Den forholdsmessige delen av slik gjeld som ektefellen kan kreve fradrag for, er en brøk eller en prosent. Det fremgår av forarbeidene (1) (2) at vi først tar ektefellens netto likedelingsmidler, og deler dette beløpet på seg selv inkludert verdien av ektefellens særeie og/eller skjevdelingskrav. Den brøken, eller prosenten, utgjør den forholdsmessige delen av denne typen gjeld som ektefellen kan gjøre fradrag for.

 

En ektefelle kan dermed vanligvis for gjeld som knytter seg til kjøp eller påkostninger av eiendeler som er formue – dvs. som ikke er særeie eller skjevdeles – kreve fullt fradrag for denne gjelden i ektefellens formue verdimessig før delingen.

 

Samtidig bør det huskes på at hvor begge ektefeller bare har formue, og ingen av dem har særeie eller skjevdelingskrav, kan hver av dem i sin formue verdimessig fullt ut gjøre fradrag for den gjelden vedkommende ektefelle har før delingen.

 

Ektefellene vurderes hver for seg. Det er mulig at den ene ektefellen kun har formue, dvs. verken særeie eller skjevdelingskrav, og dermed gjør fradrag for sin gjeld fullt ut i sin formue, mens den andre ektefellen – som har delvis særeie eller skjevdelingskrav – ikke får fullt gjeldsfradrag i sin formue verdimessig avhengig av hva sistnevnte ektefelles gjeld har gått til.

​

Hvis en ektefelle har mer gjeld enn formue etter relevante gjeldsfradrag, vil ikke all ektefellens gjeld komme med på ektefelleskiftet, dvs. i skilsmisseoppgjøret verdimessig. Du fører opp gjelden som hver av dere har for å kartlegge skilsmisseoppgjøret verdimessig, og så vil Skilsmisseberegneren kartlegge hvor mye av gjelden som kommer med.

​

(1) NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov - del II s. 127-129

(2) Ot.prp.nr.28 (1990–1991) Om lov om ekteskap s. 120