Oppsummering
Innlasting ca. 60 sek.
Særeie
Hva er særeie?
Særeie avtalt i ektepakt
Har dere ektepakt?
Skilsmisseberegneren passer ikke om dere har avtalt fullt særeie for begge ektefeller, og kan da ikke anvendes.
Skilsmisseberegneren passer ikke om dere har avtalt fullt særeie for kun den ene av dere.
Særeie bestemt i et testament
Har en eller begge av dere fått arv hvor avdøde i sitt testament bestemte at arven skulle være mottakerens særeie?
Særeie bestemt av en gavegiver
Har en eller begge av dere mottatt en gave hvor den som ga gaven bestemte at gaven skulle være mottakerens særeie?
Ble det bestemt av den som ga gaven at denne gaven skulle være mottakerens særeie samtidig som gaven ble gitt?
En bestemmelse om særeie må gis samtidig med at gaven gis, med mindre gaven ble gitt før ektefellen var gift og bestemmelsen er gitt av giveren overfor ektefellen før denne ble gift.
Ble det bestemt av den som ga gaven at den skulle være mottakerens særeie før dere giftet dere?
En bestemmelse om særeie må gis samtidig med at gaven gis, med mindre gaven ble gitt før ektefellen var gift og bestemmelsen er gitt av giveren overfor ektefellen før denne ble gift.
> Kort om særeie
De fleste ektefeller har ikke særeie, og svarer nei på disse tre spørsmålene. Særeie må være avtalt i en ektepakt, eller være bestemt av en gavegiver og for arv være bestemt i testament. Særeie er en formuesordning som bestemmer at det en ektefelle eier, eksempelvis bolig, ikke skal deles med den andre ektefellen i en skilsmisse.
Særeie skal ikke deles med den andre ektefellen i skilsmisseoppgjøret. Særeie er en formuesordning, og en avtale om særeie går ut på at ektefeller ved ektepakt avtaler at det ektefellen eier eller senere blir eier av, skal være unntatt fra deling.
Særeie oppstår ikke automatisk ved ekteskapsinngåelsen i motsetning til formuesordningen felleseie. Vi vil senere i punkt 7 behandle temaet felleseie, mens temaet her er særeie . . .
Les mer
> Særeie avtales mellom ektefeller i ektepakt - så hva er en ektepakt?
Særeie må avtales mellom ektefeller i en ektepakt. En avtale mellom ektefellene om formuesordningen, slik som at ektefellene skal ha helt eller delvis særeie, må inngås i ektepakts form. I flere situasjoner krever ekteskapsloven at en avtale mellom ektefeller må inngås i en bestemt form for å være gyldig. Med det menes at avtalen skal skje ved ektepakt. En ektepakt kan inngås under ekteskapet eller før ektefellene gifter seg.
Det er ekteskapsloven § 54 som regulerer formene for ektepakt. En ektepakt må være skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner, som begge ektefeller har godtatt og som er til stede sammen, underskrive ektepakten. Ektefellene må møtes for å være til stede samtidig dersom den ene bor utenbys. Hvis ektefellene tidligere har underskrevet ektepakten, må ektefellene vedkjenne seg underskriftene sammen med vitnene. Vitnene må vite at det er en ektepakt som de bevitner. Til sist skal vitnene underskrive, og begge ektefellene må da være til stede. I praksis er signeringen av ektepakter som oftest gjort i samme operasjon. Ektepakten er ferdig skrevet, begge ektefeller og vitnene er til stede, hvor så ektefellene underskriver og deretter vitnene. Hvis ektepakten bare til fordel for den ene ektefelle, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Vitnene må være myndige, dvs. minst 18 år gamle, og «ved full sans og samling». En avtale om særeie kan oppheves eller endres ved en ny ektepakt.
> Bestemmelse om særeie gitt av andre
Særeie kan være bestemt i testament tilhørende en avdødd person, eller være bestemt av noen som ga en gave til en av ektefellene. Avdøde eller giveren som har gitt en bestemmelse om særeie er ofte foreldre til mottakeren, og som har hatt et ønske om at arven eller gaven ikke skal deles i et eventuelt skilsmisseoppgjør.
En bestemmelse om særeie krever for arv at det er gjort i testament, mens den som gir en gift person en gave kan bestemme særeie uten at det stilles formkrav slik som krav om skriftlighet. Med det menes at den som gir gaven også muntlig kan bestemme at gaven skal være mottakerens særeie, men en muntlig bestemmelse kan mottakeren få problemer med å bevise om det er uenighet med den andre ektefellen. Bestemmelsen om særeie må også gis samtidig med at gaven gis, med mindre gaven ble gitt før ektefellen var gift og bestemmelsen gis av giveren overfor ektefellen før denne ble gift. Merk for ordens skyld at gaver mellom ektefeller må skje i ektepakt for å være gyldige – med mindre gaven er vanlig eller sikrer den andre ektefellen – og det er gaver fra andre enn ektefellen som er omtalt. Hvis du lurer på om den som ga en gave har gitt en gyldig bestemmelse om særeie, er det på generelt grunnlag tilrådelig å kontakte advokat.
> Særeiets omfang - delvis særeie versus fullt særeie
Det er det som er bestemt i ektepakten, eller i giver eller arvelaters bestemmelser, som vil trekke rammen for særeiets omfang. For å forstå en ektepakt, må ektepakten tolkes. Utgangspunktet for tolkningen av ektepakten vil være en naturlig språklig forståelse av det som står skrevet i ektepakten.
Ektefeller kan i en ektepakt ha avtalt:
- delvis særeie for den ene
- delvis særeie for dem begge
- fullt særeie for den ene
- fullt særeie for dem begge
Fullt særeie: Hvis ektefellene i en ektepakt har avtalt fullt særeie for dem begge, er det avtalt at det hver av ektefellene eier skal være unntatt fra deling. I en ektepakt hvor det er avtalt fullt særeie for begge ektefellene kan det for eksempel stå skrevet at «partene er enige om fullstendig særeie, og særeiet skal omfatte alt hva vi eier eller erverver i fremtiden.» Hvis ektepakten er skrevet på Brønnøysundregistrenes skjema, er det normalt krysset av på alternativet «Vi skal ha fullt særeie». Hver av ektefellene beholder sitt, og det er ikke formue som er felleseie for noen av ektefellene å trekke fra gjeld i. Skilsmisseberegneren passer ikke om dere har avtalt fullt særeie for begge ektefeller, og kan da ikke anvendes. Skilsmisseberegneren passer heller ikke om dere har avtalt fullt særeie for kun den ene av dere.
Delvis særeie for den ene ektefellen eller delvis særeie for begge ektefeller: Hvis ektefellene ved ektepakt har avtalt delvis særeie for den ene eller delvis særeie for dem begge, er det avtalt at visse eiendeler skal være unntatt fra deling. En giver eller arvelater kan også ha bestemt særeie for bestemte eiendeler. Hvis ektefellene ved ektepakt har avtalt delvis særeie, er det normalt krysset av på alternativet «Vi skal ha delvis særeie» på Brønnøysundregistrenes skjema hvor eiendelene er spesifisert i en supplerende tekst. Eksempel: «Trine Takstad skal ha eiendommen med adresse Furuveien 1 med gnr. 100 bnr. 20 i Barskog kommune som sitt særeie.» Eksempel 2: «Trond Takstad skal ha kr 500.000 som sitt særeie.»
> Om særeie og betydningen av eierskap
Som nevnt innebærer en avtale om særeie at ektefeller ved ektepakt avtaler at det ektefellen eier eller senere blir eier av, skal være unntatt fra deling. Det innebærer blant annet at eierskap har betydning for omfanget av særeiet.
Noen ganger vil en ektepakt måtte tolkes slik at ektefellene i ektepakten både har avtalt eierforholdet og særeie som formuesordning. Et eksempel er en ektepakt hvor det er avtalt at «hytta i Rondane skal være hustruens særeie», som isolert sett, etter en naturlig språklig forståelse, må leses som en avtale om at hustruen både eier denne hytta og at formuesordningen for hytta er særeie. Det motsatte eksempelet er en ektepakt hvor det er avtalt at «hytta i Rondane skal være særeie», eller for eksempel at «vi skal ha særeie», hvor begge avtalebestemmelser, isolert sett, kun bestemmer at formuesordningen for henholdsvis hytta, og det hver av ektefellene eier, skal være særeie. Hvem av ektefellene som eier hytta, og hvem som eier hva ellers, kan ikke tolkes ut av disse to avtalebestemmelsene alene. Spørsmålet om eierskap må da løses etter andre regler. Det faller utenfor denne fremstillingen.
> Ombytning og avkastning av særeie
Ombytning: Det kan hende at det som opprinnelig var særeie er blitt erstattet med andre eiendeler. For eksempel ble hytta i Rondane, som var avtalt å være særeie i ektefellenes ektepakt, solgt. For pengene fra salget ble det for eksempel kjøpt en bil. Slike surrogater, dvs. eiendeler som trer i stedet for det opprinnelige særeiet, blir også særeie. Likevel kan det fort skje en sammenblanding. Hvis bilen for eksempel kostet mer enn det som ble oppnådd fra salget av hytta, ble det potensielt også brukt andre penger som ikke var midler fra særeie, såkalte felleseiemidler. Til slike situasjoner har Lødrup/Sverdrup sagt at særeieandelen i eiendelen blir «forholdet mellom kjøpesummen og de verdier som stammet fra felleseiet», og videre:
«At en eiendel X er særeie, betyr imidlertid ikke at ektefellens avhendelse av X og erverv av X2 at X2 uten videre er særeie. Midlene fra X må også – helt eller delvis – være brukt til ervervelsen av X2. I denne henseende må lovens formulering «det som trer i stedet for særeie», være en verdiregel og ikke en gjenstandsregel, jf. Rt 2002 s. 1487 [...]. Resultatet er i grunnen opplagt: Er boligen [eller i vårt eksempel en hytte] hustruens særeie, og hun selger denne og bruker pengene til antikviteter, blir ikke en ny bolig [eller en ny hytte i vårt eksempel] som ektefellene erverver særeie i kraft av surrogatregelen.» (1)
Avkastning: Hvis særeiet gir avkastning, blir også avkastningen særeie. Et eksempel er rentene på en bankkonto som er avtalt å være en av ektefellenes særeie i ektepakt.
Samtidig kan ektefellene ved ektepakt, eller den som har bestemt særeie for arv i testament eller for en gave, ha bestemt at avkastningen eller surrogater ikke skal være særeie.
(1) Lødrup, Peter og Tone Sverdrup. Familieretten. 8. utgave, Oslo: Peter Lødrup og Tone Sverdrup 2004, 2016, s. 224-225
> Kort om virkninger
Skal ektepakten være gyldig mellom ektefellene, må formkravene være overholdt. Det innebærer at avtalen må ha de nødvendige signaturer fra to vitner osv., se overfor hvor det er beskrevet hva en ektepakt er. Ektepakten behøver ikke være tinglyst for å være gyldig ektefellene imellom. Ektepakten må tinglyses for at den skal få virkning for ektefellenes kreditorer. Tinglysingen kan likevel ikke reparere ektepakten om den lider av en formfeil. Tinglysingen kan heller ikke reparere en ugyldig ektepakt som har et innhold som går utenfor det ektefellene gyldig kan avtale. I seg selv er det for eksempel ikke adgang for ektefeller til å avtale at «forbruksgjeld er hustruens særeie». Dette fordi særeie må avtales å gjelde for formue, og ikke for gjeld. Ekteskapsloven inneholder ingen regler om virkningene av at det er inngått en avtale om formuesordningen som ligger utenfor de alternativer som uttrykkelig er hjemlet. Lødrup/Sverdrup har uttalt følgende: «Utgangspunktet er imidlertid utvilsomt: Avtalen er ugyldig, og vil ikke bli lagt til grunn for oppgjøret, jf. Rt. 1976 s. 501.» (2) Samtidig, merk at dokumentet potensielt likevel kan få betydning for et skilsmisseoppgjør, eksempelvis som bevis for hvilke oppfatninger ektefellene hadde om faktiske forhold.
(2) Lødrup, Peter og Tone Sverdrup. Familieretten. 8. utgave, Oslo: Peter Lødrup og Tone Sverdrup 2004, 2016, s. 191
> Anbefaling til leseren gitt i god mening
Om du er usikker på hvordan deres ektepakt er å forstå, omfanget av særeiet, eierskap, betydningen av eierforhold, ombytning, avkastning eller virkninger opp mot deres ektepakt, er det på generelt grunnlag tilrådelig å kontakte advokat.
Hvis du lurer på om det er inngått en gyldig avtale om særeie, er det på generelt grunnlag tilrådelig å kontakte advokat.