Oppsummering
Innlasting ca. 60 sek.
Skjevdeling
Hva er skjevdeling?
Har en eller begge av dere skjevdelingskrav?
> Kort om skjevdeling
For å ha et skjevdelingskrav i skilsmisseoppgjøret må en ektefelle etter hovedregelen ha verdier som klart kan føres tilbake til
-
midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått
-
arv
-
eller gave fra andre enn ektefellen.
Skjevdeling er en rett til å holde verdier utenfor skilsmisseoppgjøret, som arv, noen gaver og formue fra før ekteskapet, eksempelvis bolig.
Skjevdeling minner om særeie, samtidig som det er forskjeller. Retten til å kreve skjevdeling følger automatisk av loven, i motsetning til særeie som må være avtalt mellom ektefellene i en ektepakt (eller være bestemt av giver eller arvelater) . . .
Les mer
> Videre om skjevdeling
For at en ektefelle skal kunne kreve skjevdeling, må ektefellen enten ha hatt midler da ekteskapet ble inngått, eller senere fått midler ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen. For det annet: For å ha et skjevdelingskrav, må det finnes verdier på Tidspunktet som klart kan føres tilbake til slike midler. Skjevdelingskravet beregnes ut ifra det som gjerne kalles en «nettovurdering».(1)
Retten til å kreve skjevdeling er en rett til å holde en verdi utenfor skilsmisseoppgjøret hvor det skal skje en deling med den andre ektefellen. Skjevdelingsregelen er verdimessig, og er ikke en regel om rett til å beholde den bestemte eiendelen som en ektefelle vil skjevdele. Hvem av ektefellene som overtar/beholder hva, faller utenfor fremstillingen i Skilsmisseberegneren.
En ektefelle må være eier av verdiene for at ektefellen skal kunne holde verdier utenfor delingen.
(1) Lødrup, Peter og Tone Sverdrup. Familieretten. 8. utgave, Oslo: Peter Lødrup og Tone Sverdrup 2004, 2016, s. 267
> Begrunnelsen for muligheten til å kunne kreve skjevdeling
Begrunnelsen for en ektefelles adgang til å kunne kreve skjevdeling er å unngå uheldige resultater av lovens hovedregel om likedeling gjennom å ha lovbestemte unntak fra hovedregelen. Lovens hovedregel er at hver av ektefellenes formue skal deles likt med den andre, såkalt likedeling. Unntak for regelen om likedeling gjelder for særeie (som vi har gjennomgått i punkt 3), noen eiendeler som kan holdes utenfor skilsmisseoppgjøret (som vi vil gjennomgå i punkt 5), og for skjevdelingskrav som behandles her i punkt 4.
Hovedregelen om likedeling er begrunnet i at ektefellenes samlede formuer ofte er et resultat av begges arbeid. Samtidig er det slik at midler som en ektefelle har arvet eller fått i gave, ofte ikke er et resultat av begge ektefellers arbeid. Det samme gjelder verdier som en ektefelle hadde fra før ekteskapsinngåelsen. Det er derfor i ekteskapsloven § 59 første ledd gjort unntak fra lovens hovedregel om likedeling for verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen eller senere har fått ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.
> Kort om begrepet «gave»
Begrepet «gave» inkluderer også der gaven er gitt gjennom å selge noe til ektefellen til underpris, såkalt gavesalg. Det er selve gavedelen som omfattes, og ikke den delen ektefellen betalte for under samlivet.
En ektefelle kan derimot som hovedregel ikke kreve skjevdeling av en gave som er mottatt fra den andre ektefellen. Gave fra den andre ektefellen er unntatt fra ektefellers adgang til å kunne kreve skjevdeling i ekteskapsloven § 59 første ledd. Gaver mellom ektefeller må i utgangspunktet skje gjennom avtale om særeie på gaven i en ektepakt hvor gaven gis for at ektefellen kan holde gaven utenfor delingen i skilsmisseoppgjøret.
> Om uttrykket «føres tilbake til» og kravet til bevis
Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdiene faktisk stammer fra før ekteskapet, arv, eller gave fra andre enn ektefellen. Midlene må kunne spores, dvs. finnes igjen i eiendeler/verdier som eksisterer på Tidspunktet. Hvis midlene – som for eksempel kan være en arv – er brukt opp ved å ha gått til reiser, opplevelser, mat eller annet forbruk, er midlene borte. Kravet om at verdiene klart må kunne føres tilbake til midler som er brakt inn i ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen, er da ikke oppfylt.
Merk: Dersom midlene som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller senere fikk ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, er forbrukt, er retten til å kreve skjevdeling etter hovedregelen i ekteskapsloven § 59 første ledd ikke i behold.
Ombytninger: Når det gjelder ombytninger, finnes det fortsatt verdier som kan «føres tilbake til» midler som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen eller senere har fått ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, dersom dette er byttet inn i en annen eiendel. Samtidig er beviskravet strengt. En eller flere ombytninger kan medføre at det blir vanskelig for en ektefelle å bevise at verdien «klart» kan føres tilbake til slike opprinnelige midler.
Avkastning: Avkastningen av skjevdelingsmidler kan en ektefelle kreve å holde utenfor delingen i skilsmisseoppgjøret. Avkastning kan for eksempel være innestående på ektefellens bankkonto på Tidspunktet så lenge det opprinnelige beløpet på bankkontoen var mottatt som arv. Avkastningen består i dette eksempelet av renter.
Bevis: Bevisbyrden hviler på den ektefellen som krever skjevdeling. Det kreves at verdien av formue «klart» kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, for at verdien kan kreves skjevdelt – eller med andre ord – holdt utenfor delingen i skilsmisseoppgjøret. Når det gjelder hva som eventuelt kan ha funksjon som bevis, er et eksempel selvangivelser eller skattemeldinger – og da typisk fra året ektefellen giftet seg med den andre. Et annet eksempel er grunnbokutskrift fra Kartverket, eventuelt historisk grunnbokutskrift om eiendommen er solgt. Et tredje eksempel er kontoutskrifter fra banken.
Hvis du i den forbindelse mangler nødvendige opplysninger om den andre ektefellens formue og gjeld, finnes det lovhjemmel i ekteskapsloven § 39 for å kreve opplysninger fra banken og skattemyndighetene.
> Hvordan kreve skjevdeling?
Skjevdeling må kreves. Det er en forutsetning for at en ektefelle kan skjevdele at ektefellen krever skjevdeling. I praksis fremmes kravet ofte ved at ektefellen forteller den andre at vedkommende mener å ha rett til å beholde verdien av for eksempel en arv utenfor i forbindelse med dialogen om skilsmisseoppgjøret. Det er ikke strengt nødvendig å sette frem et krav om skjevdeling skriftlig, men det er ut ifra dokumentasjonshensyn generelt bedre å gjøre det skriftlig enn å kreve skjevdeling muntlig.